Handywoman!

I dag var jeg tilbake p jobb! Det var digg kan du tru! Frste arbeidsoppgava ble lage en kreis, alts feierkost. Jeg begynte med spleise tauet i en lkke. Hadde nesten glemt hvordan man spleisa, men klarte det til slutt. Riktignok etter en god del prving og feiling. Heheh!

Taaada!!! Spleisa og greier! Fancy smancy!

Seeeee! S flink jeg er!

Finitooo!

S mtte jeg studere litt da! Visste dere at :

Feierfaget er et gammelt hndverk, de frste feierne vi kjenner til er fra romertiden. Romerne hadde bad og bygninger som ble oppvarmet med vedfyring, og det er kjent at slaver ble satt til rengjre rykkanalene ved krype inni dem.

P begynnelsen av 1700-tallet er det kjent at barn i 4-7 rs alderen ble satt til feie trange rykkanaler i England. Skalte klatregutter som var av fattigfolk og ikke hadde noe verdig liv,de stod nederst p rangstigen, og ble sjeldent gamle. Disse barna mtte ofte jobbe nakne for komme inn i trange rykkanaler, og ble da opprisset p skarpe kanter som ga sr som ofte ble verk i og som leget seg sakte.

Feierne dde ofte i ung alder, og i 1755 offentliggjorde den britiske legen Percival Pott en rapport om skorsteinskreft. Han beviste i denne frste yrkeskreft-rapporten at det var sammenheng mellom feierfaget og pungkreft.

Det er usikkert nr tid den frste feieren begynte sitt virke i Norge, men frste gangen det er historisk nedtegnet er under den Dansk/Norske kongen Fredrik 4. i 1562. Og i 1639 ansatte han skorsteinsfeieren Gudmund Olsen, som fikk ansvaret for feiinga av det kongelige slott i Danmark. Men frst i 1734 fikk feierfaget full anerkjennelse gjennom kongelig anbefaling.

Feiinga ble vanlig i Norge p begynnelsen av 1700-tallet, og da i de strste byene. Det var for det meste innvandrende feiere fra Tyskland, Danmark og Sverige.

Lovverket som regulerte feiinga i landet vrt ble for frste gang vedtatt i Bergen 16. mai 1707, og i Kristiania 24.februar i 1714. Ved dette lovverket ble skorsteinsfeiinga av boliger lovplagt. Det ble bestemt at det skulle feies minst 4 ganger rlig p vanlige boliger, og 2 ganger p boliger som var mindre i bruk. Feierne fikk med dette en fast inntektskilde og tjente gode penger, noe som ogs gjorde at de fikk status i samfunnet. Feierens jobb var viktig. Brannsikkerheten var feierens ansvar, og det var flere episoder der feiere ble fengslet p grunn av at de ikke har gjort god nok jobb.

Feieren var en person som vekket oppmerksomhet der han jobbet, og mange feiere var typiske omstreifere som kunne mange rverhistorier p rams. Ja, s kunne han jo fortelle litt fra hva som beveget seg i bygdene rundt, -hans jobb var jo feie i bygd etter bygd. Feieren var jo et syn i seg selv, helt svart bortsett fra yene og munnen som hadde annen farge.

Den mest alminnelige feiinga fr var ved klatring inne i skorstein. Feieren klatret opp fra grua og skrapte da to sider. Da han kom til toppen gikk han ofte ut av skorsteinen og satte seg skrevs over mnet for en pause, og for skue utover, og ofte benyttet han anledningen til synge en sang. Disse sangene var som regel av en slik karakter at mdrene ville verne barna fra hre dem. Var det flere feiere i nrheten, kunne de kommunisere p sitt eget feiersprk, feierlatin. Og etter pausen p taket, var det bare klatre ned igjen skorstein skrape to nye sider.

Det er sjeldent vi klatrer i skorsteiner n. Arbeidslovene som regulerer arbeidet vrt begrenser ogs muligheten for klatrefeiing.

Gamle-feieren laget feierkosten (kreisen) og hndkosten (hndlima) av friskt bjrkeris. Ved feiinga om vinteren kunne det bare bjrkeriset begynne spire p grunn av varmen fra skorsteinen. Dette ble lagt spesielt merke til, dette spirende grnne i alt det svarte.

Soten som satte seg p kosten symboliserte ild og varme, og soten som feieren fikk p seg trodde man kom fra den livgivende aren som ikke hjemmet kunne vre foruten. Uten arbeidet som feieren gjorde, trodde de ikke at ilden ville varme som den skulle, og dermed ble feieren et symbol p lykke. Om de nygifte kunne skue en feier fra kirketrappa etter at de kom ut av kirken etter vielsen, var det et sikkert tegn p et godt og lykkelig ekteskap.

Mange r er gtt siden den frste feieren kom til Norge, men ikke s veldig mye er forandret. Vi lager ikke koster i dag med bjrkeris, men med stlis, ellers er skulderskrapa, hndlima, lina og uniformen nesten uendret. Vi gr og sykler ikke s mye som fr, vi sykler fortsatt men bruker mest bil. Men den strste endringa p fr og n er det hygieniske. Gamle-feieren badet bare noen f ganger i ret, vi starter rene hver dag.

S tenk p dette neste gang du fr besk av feieren; gr han med sort uniform med blanke knapper, hatt p hodet, hvit munnduk rundt halsen, sort belte utenp jakka med stor blank spenne og med hndlima i belte eller under armen. Da er han historisk, slik gikk ogs feierne som kom til Norge for 300 r siden.

Egentlig ikke s rart at feieren er stolt.

-En stolt feierlrling

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits